Hemmeligheten om livet
Gammel døende dame i hvit seng på sykehus-
Hun tenker på fortiden.
Da gjorde det vondt i hjertet, det brasst i stykker.
En vind av frykt stormet og herjet en hel oppveks.
Hjertet ble sterkere og sterkere, og såret begynnte å gro.
"Valget var der, det tok jeg tak i" sier hun med en ynkel stemme.
"Den grønne stilken plukket jeg, kjente den mellom fingrene mine.
Valget var å stoppe opp langs veien, eller å løpe min vei."
"Jeg valgte det første. Der jeg sto la jeg merke til den ensomme blomsten.
Det var som om den ville si meg noe. Jeg lyttet mens jeg så på den. Det var da jeg
fikk høre hemmeligheten om livet."
Den gamle damen ser på pleieren i frakk, som har lyttet og smiler.
Hun fortsetter forklarende:
"Det er derfor jeg kan være fornøyd og glad
mens jeg tenker tilbake på livet mitt.Jeg trenger ikke være redd eller
lei for slik det var, og slik det er, eller for allt som gikk galt."
En stille liten stund, en verdifull stund går forbi, mens skrukkete
øyelokk blunker sakte ned og opp igjen.
Så sier de tynne svake leppene i det strålende ansiktet:
"Hvis du stopper opp og lytter får du høre en blomst rope svakt
en hemmelighet til deg og"
Det var historien, -hemmeligheten om livet.
