Denne filmen ble virkelig anbefalt av arbeideren i kiosken. Med er utenlandsk dialekt fortalte han venninna mi at denne filmen motte leies. Mens jeg så den ble jeg mektig provosert. Historien som er sann er fra Iran, i 1986. Religionen Islam er sentral, og selve dramaet handler om ekstremister. Wikipedia sier om steining som henrettelsesmetode bare blir benyttet offisielt i Iran. En mann som er journalist er strandet i en liten landsby. Der får han høre historien til en dames niese. Mannen hennes får i gang et skittent spill, får hans kone dømt og beskylt i religionens navn, bak Islam og Allah.
Sitat fra filmen gjengitt med egne ord; "hver stein kastet; ære gjenopprettet hver gang"
Damen de henrettet var datter, mor, hustru nabo og medmenneske til de som fikk selve handlingen gjennomført.
Tross tegnene de fikk for å stoppe, en plaget samvittighet og løgnen lot de seg ikke forhindre. Hva var sannhet for de? Hva er sannhet når en ikke har det godt inne i seg selv? Har en noe god livskvalitet ved å gjøre andre vondt, fordømme andre uten å kjenne sannheten og fornekte sin indre stemme?
Jeg fikk virkelig en oppvekker. Jeg fikk merke kvinners undertrykkelse i min egen kroppen. Det er sterke og modige kvinner (og menn) som står frem og kjemper for sine rettigheter for frihet og sannhet.
Jeg tenker på meg selv. Hva er sannhet for meg? Sannhet for meg er godt, livskvalitet, mening og å lytte til samvittigheten som leder hver dag i enhver situasjon. Det kan være ille å henrette noen ved steining, men hvor ofte dømmer vi ikke andre og henretter de i vårt eget hjerte? Hva med å elske sin neste som selg selv, for selv å kunne elske andre?
"- 14 skal steines til døde for utroskap"
Artikkel fra DB Magasinet, om religiøse lover, kvinnesyn, og tolkning av Islamske regler
"Tidligare Tranøyasylant risikere steining i Iran"
"Steining i Iran bekreftet" www.nrk.no
Les om filmen på Wikipedia
