Å våkne klokken femten

God morgen
Jeg våkner
ut av søvne
ut av drømme

det ubevisste
til bevissthet
jeg gjenopptar
i bilder og følelser
det merkelig
usansynlige virkelige
kommer til syne
oppvåkningens reise
i hvite laken
bevegelsens frem og tilbake

kroppen som hviler
sinnet som har reist
langt, langt borte
i ukjent landskap
i virkelig liv
det uvirkelige skjer

i min overgang
fra natt til dag
jeg leser
boken om drømmer
forklarende
fra filosofer
andre drømmende
studenter
vitenskapen

mitt sinn spør
om igjen
enda en gang
det samme
i søvnen
jeg opplever

kanskje grave....
etter spørsmålene
etter de som kan gi svar
som kan vise meg
mitt innerste jeg

for det forunderlige
meg
vil kjenne

jeg liker det
oppsøkende
ukjente
for å vokse
trenger sårt
vite
lære
skape
oppleve
og leve!

nysgjerrighetens blomsterbed
gror ugress over
ved min seng
til langt på dagtid
letende
etter ord
om drøm
etter lang natts søvn
ved frokostbodet
jeg ser klokken er femten

tekopp etter tekopp
nattesøvn natt etter natt
drøm etter drøm
mennesker, atter mennesker
virkeligheten i det virkelige
gir en mening
forklaringen
på min einnerste tanker
bortgjemte sannheter
oppleves i det drømmende
for hva?

å bli en tørr svamp
tror jeg trenger enda en kopp te

jeg er en våken
bereist
jeg må våkne igjen
fra ordenes reise
i tankenes drøm
tankebildets uendelighet

jeg våkner virkelig
klokken femten
på ettermiddagen


BKL 20.02.11